tirsdag 26. april 2011

FRA HYTTEBOKA - 1. RASET I FUGLEMSMOEN APRIL 1947.

Hytta vår, "Reina", ble bygd i 1943, og nå er 5. generasjon allerede ivrige brukere av dette familiestedet på Fuglem. Min morfar Asbjørn Schiefloe hadde bl.a. gjennom sitt virke som trelastagent i Trondheim god kontakt med Fuglem-folket, og valgte å evakuere til "stråinn" med familien i de hektiske april-dagene i 1940. Tilknytningen til stedet ble styrket, og da saker og ting hadde roa seg litt fikk han kjøpt tomt av Ingebrigt Fuglem.
Helt fra første dag er det skrevet hyttebok og et anselig antall bind er interessant lesning, iallefall for oss med tilhørighet til hytta på toppen av "Haillgutu".
Når det gjelder bildet ovenfor så er det ikke stort mer en dette å finne i boka omkring raset som gikk en gang i slutten april i 1947. Bildet er nok tatt i første uka av mai samme år, og i tillegg til selve rasfallet viser det hvordan terrenget så ut neri mo`n den gangen. Vi kan godt forstå at det her gjemte seg betydelige grusforekomster, som et større elveløp i tidligere geologisk tid nok har lagt opp. Disse ble seinere, på slutten av 1950-tallet, i stor grad brukt til bygging av "Nato-vegijn" fra Høgda og opp til radaren på Fasesknippen. Vi kan også se at en løpebane er opparbeidet omtrent der idrettsplassen ligger i dag. Likeledes at det høsten før var pløyd opp et lite jordstykke der store deler er forsvunnet ut i sjøen. Arnt P forteller også at det i forsenkningene vi kan ane i høyre billedkant ofte la seg vann om høsten og at disse ble vinterens første skøytebaner før isen la seg på selve sjøen.
Lenger bak i bildet ser vi også at det har rast ut en del masse ved Grøtemselva`s utløp. Seinere er nedre del av dette elveløpet flyttet lenger vestover og sikret med forbygninger.
Av de mer dramatiske følger av raset var at Ingebrigt`s båt "Wickman" (etter Wickman-motoren) ble med ned i dypet. Båten ble bl.a. brukt til tømmersleping. Ingebrigt`s sønn Arnstein satte seg fore og få hevet båten ca. 50 år seinere og lyktes med det. Men dette kan han nok fortelle bedre om selv.
Her må hytteboka melde pass, men et enkelt bilde kan allikevel alene fortelle ganske mye og sette tanker i sving.

tirsdag 5. april 2011

TANKER FRA HYTTETRAPPA – 1

Jeg tenkte ikke så mye på utsikten i sommerferiene på 50-tallet. Minnene derfra dreier seg mest om et myldrende liv på Fuglem-gårdene i slåttonn og høyonn, sagbruket i full drift og Kong Sverre og etter hvert Sverresholm, som durte og gikk i rutetrafikk på sjøen. Dette livet kommer nok ikke tilbake, men utsikten har vi fortsatt, den må være omtrent den samme som den gang, og som voksen har jeg oppdaga den for fullt.
Om du er nede ved sjøen, på Tystensodden, litt oppe i Bellbakkan eller lenger opp i Strandbygdfjellet; rundskuet er formidabelt! Både til de øvrige grendene i bygda og til skoglier og vakre fjell mot himmelranda.
Dette må vi da kunne dele med flere! Både bolig- og hytteetablering og besøksnæringa på Selbustrand har et betydelig uutnyttet potensiale etter min mening. Nå som Kommuneplanen, med sin arealdel, er under revisjon for neste periode bør alle grunneiere i området se seg om etter egnete byggeområder for enkelthus eller flere bygninger i små og større grupper.
OG HVORFOR IKKE DA SE LITT EKSTRA PÅ MULIGHETENE FOR Å UTNYTTE BRATTLENDT TERRENG I STØRRE GRAD? SÅ SPARER VI DYRKAMARKA I SAMME SLENGEN!
Med litt kreativ tenking omkring hustyper kan ikke drivverdige skråninger forvandles til en ressurs som kan danne utgangspunkt for en spennende hytte eller helårsbolig. En bygningsform kan være tårnhuset, med beskjeden grunnflate (beskjedent fotavtrykk og lite inngrep i terrenget) og rom og funksjoner plassert over 3 plan. F.eks. soverom nede, kjøkken og spiseplass i midten og med stue øverst. Med varmekilden plassert på det laveste planet vil temperaturen fordeles oppover i etasjene etter behov. Inne fra huset kan man følge med ut på livet fra skogens bunn og oppover til treets topp. Og en takterrasse øverst sikrer en ubetalelig UTSIKT!
Legger ved noen bilder som smakebit på konseptskisser jeg holder på med!
Interessert? Ta gjerne kontakt!