NY SELBUSTRAND-KALENDER 2012

Ny kalender; for 2012, "ÅRETS GANG - SELBUSTRAND" kan kjøpes hos B. Langseth AS for kr. 50,-. Kan også bestilles direkte hos meg på telefon 99 307 308 eller e-post knut@lillealtern.no. Se månedsbildene her.

April 2012: Siste isflaket, i april kveldslys, mot Hoøya.

UTSIKTSLØYPA - ET FORSLAG

Jeg har vandra i Strandbygdfjellet, sommer som vinter, siden midt på 50-tallet, men har først de siste årene virkelig blitt bevisst på alle kvalitetene som ligger der. Både korte og lengre turer inneholder opplevelser der utsikt og mektig rundskue er en absolutt fellesnevner.

Dramatisk utsikt fra Høgberget, rett ovom Balstad, med regnskurer i Mebonden.

Du skal ikke mange høydemetrene opp fra Selbusjøen før Skarvan, Fongen, Bringen og Rensfjellet dukker opp i synsranda. Og det vakre vannspeilet, her hvor sjøen er på sitt bredeste, rammes inn av Selbus frodige grender.

Dette må da flest mulig få mulighet til å ta del i!

Jeg ser for meg en enkel merking i første omgang, fra Peder Morset og opp Damsjøvegen til ca. kote 400, for så å dreie vest-sydvestover ytterst på skråningstoppen og videre over høydedragene, innom de fantastiske utsiktspunktene på Haukhåmmårn (Høgberget) og Haugardsåsen.

Derfra kan man følge Pilegrimsleden nordover mot Gråsjøen eller sydover ned til Balstad. Eller man kan vandre via fellessetra utover høyderyggen ned mot Bellbakkan og Selbustrand kirke.

Ferdsel i utmark er fri for alle, men merking og tilrettelegging må selvfølgelig avklares med grunneierne og i forhold til utmarksdrifta. Og traséene som er vist på kartet jeg legger ved må sikkert justeres her og der.

Men idéen er gratis! Enkle tilrettelegginger i turterrenget vil være attraktive både for fastboende og hyttefolket, samtidig som de er noen første, enkle skritt for å gjøre vakre Selbustrand enda mer fristende også for andre besøkende.

Noen flere bilder fra området: Her



ETTER GAMLE VEGFAR

På Ytre Selbustrand, mellom Grøtte (Grøtem) og Solem, har entusiaster i Selbustrand i.l. istandsatt ei gammel veglei og tilrettelagt den for allmennheten. Traséen innbyr til en fin rundtur på ca. 4 km, og særlig langs øvre del, den gamle ”Fuglemsvegen”, opplever man et vidt utsyn over både det nærmeste kulturlandskapet og Selbusjøen med omkringliggende grender.

Rundturen med utgangspunkt Grøtte er på ca. 4 km, men kan selvfølgelig også kombineres med andre start- og sluttpunkter.

Denne løypa har blitt svært populær og mye brukt av både bygdas fastboende og hyttefolket.

Se flere bilder her.

Dette er bare ett eksempel på alle tur-mulighetene på Selbustranda. Jeg kommer tilbake med flere!

FRA HYTTEBOKA - 1. RASET I FUGLEMSMOEN APRIL 1947.

Hytta vår, "Reina", ble bygd i 1943, og nå er 5. generasjon allerede ivrige brukere av dette familiestedet på Fuglem. Min morfar Asbjørn Schiefloe hadde bl.a. gjennom sitt virke som trelastagent i Trondheim god kontakt med Fuglem-folket, og valgte å evakuere til "stråinn" med familien i de hektiske april-dagene i 1940. Tilknytningen til stedet ble styrket, og da saker og ting hadde roa seg litt fikk han kjøpt tomt av Ingebrigt Fuglem.
Helt fra første dag er det skrevet hyttebok og et anselig antall bind er interessant lesning, iallefall for oss med tilhørighet til hytta på toppen av "Haillgutu".
Når det gjelder bildet ovenfor så er det ikke stort mer en dette å finne i boka omkring raset som gikk en gang i slutten april i 1947. Bildet er nok tatt i første uka av mai samme år, og i tillegg til selve rasfallet viser det hvordan terrenget så ut neri mo`n den gangen. Vi kan godt forstå at det her gjemte seg betydelige grusforekomster, som et større elveløp i tidligere geologisk tid nok har lagt opp. Disse ble seinere, på slutten av 1950-tallet, i stor grad brukt til bygging av "Nato-vegijn" fra Høgda og opp til radaren på Fasesknippen. Vi kan også se at en løpebane er opparbeidet omtrent der idrettsplassen ligger i dag. Likeledes at det høsten før var pløyd opp et lite jordstykke der store deler er forsvunnet ut i sjøen. Arnt P forteller også at det i forsenkningene vi kan ane i høyre billedkant ofte la seg vann om høsten og at disse ble vinterens første skøytebaner før isen la seg på selve sjøen.
Lenger bak i bildet ser vi også at det har rast ut en del masse ved Grøtemselva`s utløp. Seinere er nedre del av dette elveløpet flyttet lenger vestover og sikret med forbygninger.
Av de mer dramatiske følger av raset var at Ingebrigt`s båt "Wickman" (etter Wickman-motoren) ble med ned i dypet. Båten ble bl.a. brukt til tømmersleping. Ingebrigt`s sønn Arnstein satte seg fore og få hevet båten ca. 50 år seinere og lyktes med det. Men dette kan han nok fortelle bedre om selv.
Her må hytteboka melde pass, men et enkelt bilde kan allikevel alene fortelle ganske mye og sette tanker i sving.

TANKER FRA HYTTETRAPPA – 1

Jeg tenkte ikke så mye på utsikten i sommerferiene på 50-tallet. Minnene derfra dreier seg mest om et myldrende liv på Fuglem-gårdene i slåttonn og høyonn, sagbruket i full drift og Kong Sverre og etter hvert Sverresholm, som durte og gikk i rutetrafikk på sjøen. Dette livet kommer nok ikke tilbake, men utsikten har vi fortsatt, den må være omtrent den samme som den gang, og som voksen har jeg oppdaga den for fullt.

Om du er nede ved sjøen, på Tystensodden, litt oppe i Bellbakkan eller lenger opp i Strandbygdfjellet; rundskuet er formidabelt! Både til de øvrige grendene i bygda og til skoglier og vakre fjell mot himmelranda.

Dette må vi da kunne dele med flere! Både bolig- og hytteetablering og besøksnæringa på Selbustrand har et betydelig uutnyttet potensiale etter min mening. Nå som Kommuneplanen, med sin arealdel, er under revisjon for neste periode bør alle grunneiere i området se seg om etter egnete byggeområder for enkelthus eller flere bygninger i små og større grupper.

OG HVORFOR IKKE DA SE LITT EKSTRA PÅ MULIGHETENE FOR Å UTNYTTE BRATTLENDT TERRENG I STØRRE GRAD? SÅ SPARER VI DYRKAMARKA I SAMME SLENGEN!

Med litt kreativ tenking omkring hustyper kan ikke drivverdige skråninger forvandles til en ressurs som kan danne utgangspunkt for en spennende hytte eller helårsbolig. En bygningsform kan være tårnhuset, med beskjeden grunnflate (beskjedent fotavtrykk og lite inngrep i terrenget) og rom og funksjoner plassert over 3 plan. F.eks. soverom nede, kjøkken og spiseplass i midten og med stue øverst. Med varmekilden plassert på det laveste planet vil temperaturen fordeles oppover i etasjene etter behov. Inne fra huset kan man følge med ut på livet fra skogens bunn og oppover til treets topp. Og en takterrasse øverst sikrer en ubetalelig UTSIKT!

Legger ved noen bilder som smakebit på konseptskisser jeg holder på med!

Interessert? Ta gjerne kontakt!

HYTTEKONSEPT FOR BRATT TERRENG

VAINNSPAINN I GRINDVOGN

Jeg husker fortsatt følelsen av kaldt vann nedover den ene leggen og ut i turnskoene….

Jeg konsentrerte meg intenst om å holde balansen der jeg sto inne i den tomme grindvogna, samtidig som jeg holdt tømmene med den ene handa. I den andre holdt jeg et 3-literspann med vann til ”onn-fælket utpå jari”. Og det skvulpet og skvalpet helt ukontrollert idet Brona tilbakela de 300 metrene langs den humpete grusveien i lett trav.  Fortvilelsen over at jeg ikke ville klare å utføre oppdraget som forventet ble nesten uutholdelig, og jeg ”hadde ikke mye høy i hatten” da jeg rundet endepålen på hesja med halvtomt spann og nærma meg svette arbeidsfolk som tok en velfortjent fem-minutt i skyggen, denne trykkende varme sommerdagen.

Etter som årene har gått har minnet om a Bjarne Fuglem og a Jo` Varmdal og de andre viste skuffelse over bygutens evner som vannbærer blitt utviska. Jeg fikk kjøre flere høylass inn te brua, der a Lars Myrom overtok og manøvrerte hest og vogn oppe på ”tjell`n”. Det er vissheten om å ha vært med som betrodd høykjører med hest og vogn i en alder av 8 ½ år som har festa seg. Dette var sommeren 1958 og odelsguten Ola Einar (7 ½) og jeg fikk ansvar for hver vår hest. Min bror Trond (6) ble utpekt som hjelpemann for Ola Einar, ikke fordi han trengte mer hjelp enn meg, men heller fordi han som kusk nok var nærmere en sertifisering for passasjer. Vi følte uansett at vi bidro som rættle arbeidsfolk, og siden har jeg satt stor pris på tanken om å ha fått tatt del i dette tidsskiftet.

For neste år overtok traktor og svans.

Lasskjøreran gjør seg klare til dagens økt bak tømmene.
Fra v.: Trond, Knut og Ola Einar.
(Foto: Einar Lillealtern)

SELBUSTRAND OG JEG

Vi har holdt sammen lenge, Selbustrand og jeg. Siden jeg ble båret i kurv fra Fuglem og de 300 metrene bort til hytta første gang i påska 1950 har kjærligheten vært sterk oss i mellom. I denne bloggen ser jeg for meg at jeg med ujevne mellomrom vil prøve å dele ulike inntrykk og tanker fra og om  "stråinn", i form av f.eks. mimretekster fra en lykkelig sommerferiebarndom, fotoinntrykk fra nåtida og tanker og idéer om dagen idag og framtida for denne strålende perlen i Selbu, Trøndelag og Norge.